Jeg er brun

Jeg må innrømme at da jeg først så denne boka så syns jeg kanskje den virka litt for forenkla på en måte. Kunne den virkelig være noe særlig?

Men, jeg har lest den noen ganger nå både med og uten barn. Og vi liker den! Kanskje best for de yngste barna, som enda ikke helt har begreper for ulikheter - men som begynner å legge merke til dem og stille spørsmål. Ungen her hjemme sa noe sånt som «jammen alle kan jo være/gjøre disse tingene?» ja nettopp sa jeg. Jeg opplever at det er det som er intensjonen med boka. En forenkla forklaring for de yngste på at mennesker ikke ser like ut, men kan gjøre det de vil. Og at selv om man ser like ut så kan man være veldig forskjellige, snakke ulike språk og tro på forskjellige ting - selv med samme hudfarge. Barn kategoriserer jo ofte ut i fra det de vet der og da. Så det er fint for dem å se.
(Eneste jeg ikke liker helt er at siden det er barn som kler seg ut/har jobber osv i løpet av boka så er det også et bilde av en jente i brudekjole. Det syns jeg var litt.. rart? Kanskje jeg bare er streng? Ellers likte jeg illustrasjonene.)

Ps. Jeg ville hatt denne boka i enhver barnehage, så alle barn ser positiv og fin representasjon i bokhylla.